EUs nye dekkmerking
Den nye dekkmerkingen gjør det enklere å velge dekk.
Dekkmerkingen fungerer omtrent på samme måte som energieffektivitetsmerking på hvitevarer.
Her finner du info om våtgrep, rullemotstand og dekkstøy. Velg dekk som møter din behov best mulig.
Våtgrepet er en viktig egenskap, og derfor bør man sjekke at dekket har god våtgrepsklassifisering.
Klasse A betyr at dekket har best mulige våtgrep, mens klasse F er dårligste våtgrep.
Dekkets drivstoffeffektivitet i EU-merkingen er basert på dekkets rullemotstand.
Jo høyere klassifisering, desto lavere drivstofforbruk
Hensikten med dekkmerkingen er at man skal velge dekk av bedre kvalitet, og dermed også sikrere dekk.
Prisen på dekket gjenspeiler ikke alltid kvaliteten og egenskapene på dekket.
Drivstofføkonomi
Lettere, lengre, mer miljøvennlig Rullemotstanden utgjør ca. 20 prosent av et kjøretøys drivstofforbruk. Rullemotstanden påvirker energieffektiviteten, og
dermed bilens driftskostnader og CO2-utslipp. Jo lavere rullemotstand, desto lavere drivstofforbruk.
Energieffektivitetsklassifiseringen symboliserer dekkets rullemotstand. Den viser i hvilken grad dekkene påvirker kjøretøyets
drivstofforbruk og CO2-utslipp.
Klassifiseringskategoriene starter på A (grønn) og slutter på G (rød). Klasse A er best og G dårligst. Klasse D brukes ikke.
Besparing på opptil fem fulle tanker 
Forskjellen i drivstofforbruk mellom det beste og dårligste dekket er ca. 90 liter pr år. Besparelsen gjennom hele dekkets levetid
blir da ca. fem tankfyllinger (240 liter)*
Hvor store forskjeller er det på drivstofforbruk? 
En personbil som har optimalt økonomiske dekk i klasse B bruker ca. 0,1 l mindre pr 10 mil enn en bil med dekk i klasse C.
Forskjellen mellom det beste (A) og det dårligste dekket (G) i drivstofforbruk er 0,6 liter pr 10 mil.
Lettrullende dekk reduserer dessuten kjøretøyets CO2-utslipp med ca. 14 g/km.
» Best og dårligst. Mellom klasse A og klasse G er besparelsen opp til fem tankfyllinger i løpet av dekkets levetid.
» Klasser etter hverandre, eksempelvis B-C, betyr en besparelse på 0,1 liter pr 10 mil.
* Bilens gjennomsnittsforbruk 0,7 l/mil. Beregnet årlig kjørelengde 15.000 kilometer, beregnet levetid for dekket 40.000 kilometer.
Drivstoffsparing og sikkerhet avhenger i stor grad av sjåførens kjørestil. Legg merke til følgende:
· En økonomisk kjørestil kan senke drivstofforbruket betydelig.
· Lufttrykket i dekkene bør kontrolleres med jevne mellomrom for å gi optimal kjøresikkerhet og -komfort.
· For lavt lufttrykk øker dekkslitasjen og drivstofforbruket og er en trafikksikkerhetsrisiko.
· En ansvarlig bilist kjenner til hvilke egenskaper dekkene på bilen har, og hvilken tilstand de er i. For å kunne holde riktig hastighet under alle forhold, og sikker avstand til bilen foran, er det en forutsetning at bilføreren kjenner både bilens og dekkenes egenskaper.
Våtgrep
Kjør sikrere Våtgrep er en viktig sikkerhetsegenskap, spesielt for sommerdekk. Dette avgjør hvor effektivt kjøretøyet kan bremses på våt vei.
Klasse A er best og klasse F er dårligst. Klassene D og G brukes ikke.
Dekk med godt våtgrep har kortere bremsestrekning og mer stabile kjøreegenskaper.
Forskjellen i bremsestrekning er fire billengder 
Merkingen viser dekkets bremsestrekning fra 80 km/t på våt asfalt. Eksempelvis er forskjellen i bremsestrekning opp til drøyt 18 meter –
eller fire billengder – mellom dekket i klasse A og dekket i klasse F. Forskjellen i bremsestrekning mellom dekk som ligger i klassene
etter hverandre er en billengde (3-6 meter).
» Best og dårligst. Klasse A har mer enn 18 meter kortere bremsestrekning enn klasse G.
» Klasser etter hverandre, eksempelvis B-C, har en forskjell i bremsestrekning på en billengde.
Eksternt lydnivå
Eksternt lydnivå måles i decibel I den nye EU-dekkmerkingen ser man på eksternt lydnivå som en meget viktig faktor. Lydnivået inne i bilen fokuseres det ikke på.
Dersom alle biler hadde dekk med lavt eksternt lydnivå, ville støyutslipp i miljøet bli kraftig redusert. Eksternt lydnivå måles i decibel.
Ekstern dekklyd tilsvarer ikke dekklyden inne i kupéen.
· I tillegg til lydnivå i decibel dB(A) viser bildet om lydnivået overstiger maksimalverdien i den kommende typegodkjenningen (3 sorte bølger = dekk med høyt lydnivå), om det er i samsvar med den kommende typegodkjenningen (2 sorte bølger = dekk med gjennomsnittlig lydnivå), eller om dekket er mer enn 3 dB stillere enn kommende typegodkjenning forutsetter (1 sort bølge = stillegående dekk).
Tre klasser viser dekklyden i decibel. Jo flere svarte streker, desto høyere ekstern dekklyd. Måleverdi angis også med et dB-tall.
